Hopeless?

Jeg griner som en baby. Tårene bare renner. Litt som rulleteksten. Bare at den går oppover, og mine tårer nedover. Hvordan klarer man å lage så fine filmer, ut av en liten og uorginal historie? Hvordan klarer man å få så mange til å gråte, til å føle smerten til de i filmen? Hvordan klarer skuespillerne å være så troverdige?Sminken min er for lengst rent av, jeg trodde ikke jeg var en håpløs romantiker. Som likte å få roser, som liker å holde hender, som liker gå på date i solnedgang. Eller blir alle det når de ser på fine filmer? Det skjer noe inni deg, du lengter. Du vil virkelig ha en der som kan tørke tårene som vil ta vekk det vonde, og gjøre deg lykkelig. Må man bare leve på vent i mens?

Rulleteksten er over. Men tårene renner forsatt.

fanny.